Arne Stadheim
Bransjedirektør for sikkerhet og beredskap i NHO Service og Handel er kritisk til at vekterbransjen ikke blir inkludert og involvert i samtrening og øvelse med nødetatene.

Det haster med å styrke norsk beredskap

Vektere har en viktig samfunnsrolle i å sørge for trygghet, sikkerhet og forebygging av ulykker og kriminalitet. De utfører en rekke oppgaver som politiet ikke har kapasitet til, og er i større grad enn tidligere til stede i det offentlige rom.

KRONIKK

AV  ARNE STADHEIM

Bransjedirektør sikkerhet og beredskap, NHO Service og Handel


Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

 Likevel reserverer politiet seg for å innlemme vekterbransjen i sine samvirkeøvelser, altså øvelser der både politi, ambulansetjeneste og brannvesen er delaktig. Dette er alvorlig, og bidrar til svekket sikkerhet og beredskap i samfunnet.

Økonomisk spagat i politiet

Myndighetenes viktigste oppgave i samfunnet er å sikre borgernes trygghet og velferd. Dette innebærer blant annet å beskytte liv og helse, og å bruke de til enhver tid tilgjengelige virkemidler og miljøer for å oppnå dette. Politiet står nå i en budsjettmessig krevende situasjon. En situasjon som bidrar til at politiet i enda større grad enn tidligere må foreta harde prioriteringer. Dette medfører at vekterbransjen må håndtere andre og flere saker enn tidligere, som for eksempel voldsproblematikk i det offentlige rom, butikktyveri og omreisende organiserte kriminelle. Arbeidet er et viktig bidrag til samfunnssikkerhet og trygghet, noe også politiet har utrykt. I kjølvannet av denne oppgaveoverføringen fra politiet til vekterbransjen, finner vi også en økt tilstedeværelse av vektere i det offentlige rom. Dette gjør at vektere i større grad enn tidligere befinner seg i nærheten av de mer alvorlige hendelsene, hendelser som ofte blir omtalt som samfunnsmessige traumer.

politibiler i bybildet
Kronikkforfatter Arne Stadheim påpeker at det er økt tilstedeværelse av vektere i det offentlige rom. – Dette gjør at vektere i større grad enn tidligere befinner seg i nærheten av de mer alvorlige hendelsene, skriver han.

Samvirkeprinsippet

Samarbeid mellom etater og fagmiljøer er anerkjent som et viktig bidrag i arbeidet med å sikre menneskers liv. Så viktig er det anslått å være, at det representerer et eget redningsprinsipp. Samvirkeprinsippet som det kalles, beskrives å gi en merverdi i samfunnsikkerhetsarbeidet, blant annet gjennom å «se de totale ressursene i sammenheng». Dette pålegger den enkelte aktør et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samarbeid og en god kunnskapsutveksling med andre relevante aktører. Utgangspunktet er obligatorisk trening og øvelse, slik at etatene lærer av hverandre og blir bedre i stand til å forstå hvilke kapasiteter som totalt sett er tilgjengelig.

Samvirke som prinsipp setter derfor ingen begrensninger i hvem som er samvirkeaktører, ei heller hvem som skal og bør trene sammen. Men i praksis gjøres det likevel. Etter vår mening er det problematisk, og gjør samfunnsikkerhetsarbeidet dårligere. For samvirkefellesskapet består nærmest utelukkende av offentlige nødetater. Vekterbransjen er ikke er en del av dette fellesskapet. De blir verken inkludert eller involvert i samtrening og øvelse med andre etater. Og dette skjer til tross for at vektere har vært i umiddelbar nærhet av alvorlige samfunnsmessige traumer. Samvirkeprinsippet som læringsarena, treffer derfor ikke dem som møter hendelsene først.

Dette gir liten mening. For alle praktiske formål, har politiet et budsjett som ikke setter dem i stand til å håndtere alle operative oppgaver. Det betyr i praksis en høyere vektertetthet enn det som var tilfellet før, og hendelser som tidligere ble håndtert av politiet blir nå håndtert av vektere. For å utnytte denne beredskapsmessige kapasiteten, burde vekterne her blitt innlemmet i et felles øvelsesprogram. På den måten ville beredskapsfellesskapet bidratt til å løfte kvaliteten i beredskapsarbeidet, gjennom hovedmomentet i samvirkeprinsippet, samtrening og øving.

Svekket norsk beredskap

Vekterbransjen har vært gjennom omfattende endringer i sitt opplæringsløp, i stor grad initiert og iverksatt gjennom ønsker fra bransjen selv. Den gjeldende nasjonale læreplanen for vekterutdanning fra 2017 har gitt et stort tillits- og kvalitetsløft for vektertjenesten. Men ingen læreplaner er tilstrekkelige for det dette dreier seg om. Samhandling med andre etater må øves og trenes, relasjoner må skapes og samarbeidet må utvikles. Dette har vist seg avgjørende viktig for nødetatenes evne til å håndtere uønskede og uforutsigbare hendelser. Det sier seg selv at dette også vil være viktig for vekterbransjen.

Totalberedskapskommisjonens beskrev blant annet de tverrsektorielle beredskapsmessige utfordringene i sin rapport fra våren 2023. Her pekte de blant annet på manglende implementering av næringslivet i beredskapsplanarbeidet. Konklusjonen var at det offentlige i for liten grad utnytter synergiene som finnes i samarbeidet med private aktører. Dette regnes som en vesentlig bidragsyter til svekket beredskap. Å holde vekterbransjen på utsiden av samvirkefellesskapet, mener vi i praksis er å ikke lytte til Totalberedskapskommisjonens anbefalinger.

securitas-vekter på sykkel
– Å holde vekterbransjen på utsiden av samvirkefellesskapet, mener vi i praksis er å ikke lytte til Totalberedskapskommisjonens anbefalinger, skriver Arne Stadheim i NHO Service og Handel.

Inkluderende sikkerhetsarbeid

Hovedhensikten med samvirkefellesskapet er at etater og miljøer utfyller hverandre, og bidrar til at helheten blir større enn enkeltdelene. I den urolige verden vi lever i nå, med krig i Europa, i Midtøsten og ikke minst med en sikkerhetsmessig svært krevende situasjon i vårt naboland Sverige, er tiden moden til å være mer inkluderende i sikkerhetsarbeidet. Vi må se på løsninger som bidrar til å styrke beredskapsarbeidet.

Sikkerhetsbransjen ønsker derfor et tettere samarbeid med nødetatene, og felles øvelse og trening vil være et viktig første skritt på veien. Det å øve sammen på hendelser som kan oppstå, og hvor offentlige etater bidrar til at vekterbransjen settes i stand til å håndtere krevende situasjoner effektivt, vil bidra til en høyere grad av samfunnsmessig beredskap. Det skaper viktige synergier i hverdagen, men også når samfunnet rammes av mer alvorlige hendelser. Dette vil i så fall være i tråd med anbefalinger fra forskningsmiljøer og kommisjoner, som vi mener vil bedre den samfunnsmessige beredskapen.

Powered by Labrador CMS