Lensmann Terje Krogstad og Innlandet politidistrikt kjemper for å overbevise Datatilsynet om at overvåkingskameraene i Brumunddal må få bli (foto: Even Rise).
Lensmann Terje Krogstad og Innlandet politidistrikt kjemper for å overbevise Datatilsynet om at overvåkingskameraene i Brumunddal må få bli (foto: Even Rise).

Politiet: Datatilsynet tar feil

Politimesteren i Innlandet politidistrikt tar nå grundig til motmæle etter at Datatilsynet varslet at de vil gi ordre om demontering av lensmannskontorets overvåkingskameraer i Brumunddal sentrum.

Publisert

(Svaret fra Innlandet politidistrikt til Datatilsynet kan du lese i sin hel ved å klikke på pdf'en til høyre)

Konflikten mellom Datatilsynet og Innlandet politidistrikt har vakt stor oppsikt i hele politi-Norge, og følges med spenning av sikkerhetsbransjen. Dersom Datatilsynet velger å gå tilbake på avgjørelsen og kjenne kameraovervåkingen i Brumunddal lovlig, vil dette være viktig for politiet i hele Norge. De lever konstant med en politisk forventning om i økende grad å ta i bruk moderne teknologi for å løse sine oppgaver. Et endelig nei fra Datatilsynet kan bremse muligheten til å innfri disse forventningene.

Ett av ankepunktene mot kameraene i Brumunddal er at Datatilsynet ikke mener kriminalitetsbildet i mjøsbyen er stort nok til å forsvare kameraovervåking i det omfang som brumunddølene utsettes for.

– Det er åpenbart steder i Norge hvor kriminalitetstrusselen er større enn i Brumunddal. Det kan likevel ikke være slik at det kun er utfordringer i de store byene som kan gi adgang til kameraovervåking. Det må være adgang for mindre samfunn også å vurdere behovet som nødvendig ut fra lokale forhold, skriver Innlandet politidistrikt i sin klage på Datatilsynets varsel om vedtak.

Varselet om vedtak i negativ retning for politiets overvåkingskameraer kom etter en kontroll gjennomført av Datatilsynet. Dette varslet sendes for at politiet skal kunne korrigere eventuelle misforståtte fakta og kommentere jussen Datatilsynet har lagt til grunn.

Det var etter flere år med kriminalitet som skapte utrygghet blant innbyggerne i Brumunddal, at det ble innledet økt kriminalitetsbekjempende samarbeid mellom Ringsaker kommune og Ringsaker lensmannskontor. Voksen-tilstedeværelsen i Brumunddal sentrum ble økt, parallelt med at det også ble sørget for tilstrekkelig vakthold der det var behov for det.

Alt dette skjedde mens politiet gjorde seg mer synlige, blant annet i form av hyppigere tilstedeværelse. Kommunen bidro i samme periode med fysiske kriminalitetsdempende tiltak.

– Men det eksisterte fortsatt en utrygghetsfølelse blant innbyggerne, som blant annet ga seg utslag i at deler av handelsstanden valgte ikke å ha butikkene åpne så lenge som de ønsket. Det hadde spredd seg en frykt for å være alene på jobb etter de brutale ranene som hadde vært, skriver Innlandet politidistrikt i sin kommentar til Datatilsynets varsel om vedtak.

Brevet, som er signert politimester Johan Brekke, fortsetter slik:

– Ringsaker lensmannskontor fant situasjonen uakseptabel og fant det nødvendig å tenke nytt, vurdere nye og mer effektive tiltak. Politiet i Ringsaker lanserte derfor ideen om kameraovervåking. Muligheten for kameraovervåking ble drøftet i Politirådet. Deretter ble budsjett/bevillingsprosessen for en eventuell anskaffelse behandlet politisk i Ringsaker kommune. Formannskapet besluttet 24. april 2013 at det skulle bevilges penger til anskaffelse av kameraer til overvåking i Brumunddal, skriver politimesteren.

Nøye vurderinger ble gjort, og politiet fant saklig grunn til å etablere overvåkingen. Dette skjedde sommeren 2014. Utstyret ble etter anbudsrunde levert av Nokas. Politiet er de eneste som har tilgang til bildene de sju dagene de eksisterer før sletting.

– Politiet var for øvrig i kontakt med Datatilsynet flere ganger i forbindelse med etableringen av kameraovervåkingen. Det ble gitt veiledning fra Datatilsynet knyttet til personopplysningsloven og personopplysningsforskriften. Vi oppfattet ikke i denne kommunikasjonen noen spørsmål om vurderingen av nødvendigheten, skriver politiet videre.

Datatilsynet hevder at kameraene dekker en for betydelig del av Brumunddal, og at det er vanskelig for folk å få utført normale gjøremål uten å bli filmet.

– Det er vår oppfatning at dette ikke medfører riktighet. Vårt anslag er at kameraovervåkingen kun dekker 12 prosent av den indre bykjernen. Påstanden om at kameraene «dekker brorparten av sentrum er ikke korrekt», skriver politiet som i brevet har en grundig beskrivelse av dette.

– Politiet har kun mottatt positive tilbakemeldinger på videoløsningen, og opplever at publikum føler en økt trygghetsfølelse etter at løsningen ble etablert. Kameraene er for øvrig uten lydopptak, de kan ikke styres slik at folk eller kjøretøy kan «fotfølges» og alle bilder som kunne gi innsyn i private boliger sladdes. Kameraene er rettet mot «hot-spots», og kun et begrenset antall ansatte i politidistriktet har adgang til kameraovervåkingsløsningen.

Datatilsynet har fokusert på at opptakene kun brukes for å oppklare begåtte hendelser, og at de ikke er til nytte på forebyggende eller strategisk plan.

Også dette tilbakeviser Innlandet politidistrikt.

– Selv om kameraovervåkingen gir bevis som kan brukes i straffesaker, betyr ikke det at opptakene ikke brukes i et forebyggende og strategisk perspektiv for det lokale politiets ledelse. Kameraovervåkingen gir også en operasjonell mulighet til å forflytte ressurser for operativ innsatsleder og politidistriktets operasjonsleder. Løsningen er tilgjengelig i nåtid, som gjør det mulig å styre ressursene på en slik måte at en får best mulig forebyggende effekt for å hindre kriminalitet.

– Det må også nevnes at oppklaring og iretteføring av begåtte straffesaker i seg selv er forebyggende. Som eksempel nevnes at det så langt er oppklart 20 forhold som følge av kameraene. Dette er straffbare forhold som det lokale politiet mener med all sannsynlighet ikke ville vært oppklart uten informasjon fra kameraovervåkingen.

I brevet fra Innlandet politidistrikt, som du i sin helhet kan lese her på Aktuell Sikkerhet, slår de tilbake mot en svensk rapport som Datatilsynet mener dokumenterer deres syn på overvåkingen i Brumunddal. De viser i stedet til en annen svensk undersøkelse som de mener har tatt for seg sammenlignbare tilfeller som Brumunddal, og som dokumenterer betydelig positiv effekt.

– Konklusjonen i denne undersøkelsen sier at det er vanskelig å argumentere for at videoovervåking ikke kan forebygge kriminalitet på offentlige steder, heter det i brevet, som også blant annet viser til artikkelen «The effects of CCTV on Crime» fra College of policing hvor kameraovervåking plassert på spesifikke områder har gode effekter.

– Vi i politiet er overbevist om at kameraovervåkingen slik den benyttes ved Ringsaker lensmannskontor har god forebyggende effekt overfor kriminelle handlinger. Det er mindre kriminalitet i det overvåkede området, herunder fravær av slike alvorlige handlinger som ga foranledning til beslutningen om kameraovervåking. Etter monteringen av kameraovervåkingsløsningen har vi ikke hatt noen ran i sentrum av Brumunddal. Vi ser også at antallet voldshendelser knyttet til ulike serveringssteder har gått ned, skriver politiet.

Innlandet politidistrikt minner dessuten Datatilsynet om at det er en politisk forventning om at nærpolitireformen skal føre til et bedre lokalt politi, som i samarbeid med blant andre kommunene, evner å ta tak i lokale utfordringer.

– Det er videre en forventning om at politiet tar i bruk moderne teknologi for å løse sine oppgaver. Bruk av teknologi i forbindelse med overvåking av kriminalitetsutsatte områder må anses å være en del av denne forventningen.

I brevet vises også avgjørelser i Personvernnemda som Innlandet politidistrikt mener går i sin favør.

Uavhengig av utfallet i denne saken, skal Politidirektoratet i løpet av september sette ned en arbeidsgruppe som skal foreslå felles retningslinjer for politiets bruk av overvåkningskameraer.

Brevet fra Innlandet politidistrikt avsluttes slik:

– Innlandet politidistrikt anmoder om at Datatilsynet ikke fatter vedtak om å avslutte kameraovervåkingen i Brumunddal sentrum. Vi mener flere av de vurderingene som Datatilsynet har lagt til grunn ikke er riktige eller vektige nok.

– Vi har som mål å behandle politiets tilsvar innen midten av oktober. Da vil vi sende vår endelige kontrollrapport og et eventuelt vedtak om pålegg. Klageinstansen etter det er Personvernnemda, sier juridisk rådgiver Gullik Gundersen i Datatilsynet.

Les om ordensvakten som anmeldte vold mot seg selv, men som ble avslørt av lensmannens overvåkingskamera: Det endte med at ordensvakten selv ble straffet for voldsutøvelse.

Les om minibankhærverket som ble oppklart av lensannens overvkingskameraer.

Få dager etter at kameraene var montert, oppklarte politiet skadeverk takket være videobildene.

Les om spleiselaget mellom poltiet, kommunen og handelstanden.

Relaterte dokumenter

Powered by Labrador CMS