ran2

Vekter dømt etter verdiran - ga opp første forsøk

Nokas-vekteren som var med på ranet av verditransporten han jobbet på høsten 2011, er i dag dømt til fengsel i tre år og seks måneder. Han må også betale betydelige pengesummer til både sin tidligere arbeidsgiver og vekterkollegaen han jobbet sammen med. Et par uker før ranet ble gjennomført, avbrøt fire av de ransdømte et ransforsøk mot den samme pengetransporten fordi det oppsto problemer med bilen de brukte.

Publisert

Foto: Politiet

Vekterens fire medtiltalte er også funnet skyldig og dømt til lange fengselsstraffer for ran. I tillegg til ran, er vekteren domfelt for grovt økonomisk utroskap mot Nokas.

- Utroskapen anses som grov både på grunn av betydelig økonomisk skade og brudd på særlig tillit som vekter.

Nokas-vekteren har erkjent straffskyld for ranet på Skedsmo, som ga et utbytte på 9.520.029 kroner. Han fortalte på forhånd til de øvrige på ranslaget om rutiner knyttet til Nokas sine kontanttransporter, blant annet detaljert om innredningen i kjøretøyene som brukes under selskapets verditransporter.

Aktors påstand var fengsel i fire år og seks måneder. Tingretten fant ut at en ett år kortere fengselsstraff er riktig. Mannen, som er i midten av 20-årene, begynte i Nokas høsten 2010. Ranet skjedde i oktober i 2011.

– I straffeskjerpende retning legges det vekt på at ranet var målrettet og godt planlagt, samt profesjonelt gjennomført med bruk av pistoler, strips, finlandshetter og "spanske ryttere", heter det i dommen.

Retten skriver videre at det ikke er ført bevis for at våpnene var ekte, men dette gir lite reduserende utslag ved straffeutmålingen.

Etter ranet ble bilen kjørt til et verksted i Oslo. Der ble den stående lenge, og hensikten var omlakkering.

– Opplegget med omlakkering av ransbilen etter ranet var spesielt profesjonelt gjennomtenkt. Det berodde nærmest på tilfeldigheter at bilen ble sporet opp i Oslo i februar 2012. Dersom dette ikke hadde skjedd og bilen var blitt brakt tilbake til Sverige etter omlakkeringen, ville ranet høyst sannsynlig aldri ha blitt oppklart, heter det i dommen.

- Utbyttets størrelse er også straffeskjerpende. Det samme gjelder det faktum at ransgjennomføringen ikke berodde på tilfeldigheter. Ranet ble planlagt gjennomført på en dag ranerne visste at utbyttet ville være høyt, og sannsynligvis ville overstige åtte millioner kroner. Valg av gjerningssted var heller ikke tilfeldig, da ranerne var gjort kjent med at utbyttet ville være høyest langt ute i ruten, slår tingretten fast.

Tingretten har ikke klart å utpeke noen av de involverte som hovedmannen for ranet. Det slås imidlertid fast at vekteren var en av to initiativtakere, og at han må karakteriseres som en sentral person for det som skjedde. Samtidig er det, sammenlignet med aktors påstand, gitt strafferabatt for hans tilståelse og bidrag med å navngi en av de øvrige tiltalte.

- Det er medvirkningen til selve ranet som har vært utslagsgivende for straffeutmålingen. Vekteren medvirket også noe gjennom kommunikasjon med en av de medtiltalte i forkant av ranet, og gjennom å gi ranerne lettere tilgang til pengene ved å legge dem i et skap i stedet for i sikrede kofferter. Det er imidlertid ikke holdepunkter for at han hadde kjennskap til andre detaljer ved gjennomføringen av ranet, eller at han hadde noen rolle i selve ranshandlingen. Vekteren erkjente under hovedforhandlingen straffeskyld for medvirkning til grovt ran, hvilket bør tas i betraktning ved straffeutmålingen, heter det i dommen.

Det er i formildende retning også tatt hensyn til at hans forklaringer bidro til at mistanken mot vekterkollegaens eventuelle delaktighet ble lagt til side.

Vekteren kom i kontakt med en av de øvrige ranerne under trening på et treningsstudio. Det er forklart at ransplanleggingen startet mer eller mindre som en spøk våren 2011. Det var da vekteren fortalte at han jobbet med verditransport.

Etter hvert hadde vekteren, ifølge dommen, formidlet opplysninger om firmaets rutiner ved kontanttransporter, transportruter og sikkerhetsopplegg, samt hvilke dager det var mest kontanter i bilen. Først etter sommerferien ble planene mer konkrete. De bestemte seg for å slå til på en rute der sikkerhetsnivået på kjøretøyet var litt lavere enn på andre ruter.

Det er dokumentert en rekke telefonsamtaler mellom vekteren og hans treningskamerat. En rekke telefonsamtaler mellom den domfelte vekteren og vekter-kollegaen etter ranet ble avlyttet. Ingen ting av innholdet i disse gir grunn til å tro at vekterkollegaen hadde noen rolle eller kjente til ranet.

Et par-tre uker før ranet ble gjennomført, avbrøt ranslaget - som da besto av fire personer - ferden mot Skedsmo og verditransporten. Som tidligere nevnt skyldtes dette problemer med en bil.

Etter det mislykkede forsøket, ble en femtemann fra Sverige koblet inn.

- Han ble brakt inn som profesjonell fordi han tidligere hadde erfaring fra ran av pengetransport i Sverige. Det var han som eide ransbilen, en svenskregistrert mørkerød Audi A6. Han sørget også for to pistoler, spanske ryttere og strips som ble brukt til å binde vekterne, slår tingretten fast.

Ifølge dommen kjørte de fire ranerne sammen til Skedsmokorset vel en time før ranet fant sted.

- Svensken kjørte bilen og har forklart at de ble stående en lang stund på pareringsplassen utenfor Rema 1000. Overvåkingsbilder fra butikken viste at bilen ble stående der cirka en time. Svensken ble sittende igjen i bilen da vekterbilen kom kjørende. De tre andre løp opp en trapp mot banken, der de ble stående mens vekterne var inne i banken. Ranerne var påført mørke klær og finlandshetter. Tilslaget kom ens de to vekterne oppholdt seg på fortauet på vei ut av banklokalet. Ifølge vekter-kollegaen hadde han låst bankdøra og den domfelte vekteren skal ha fått åpnet sidedøren til vekterbilen. Det ble ropt at vekterne skulle stå stille mens en person kom løpende med en halvautomatisk pistol, heter det i dommen.

Via kommunikasjonsutstyr ble svensken tilkalt, slik at han kunne plukke opp ranerne. De kjørte deretter bort i høy hastighet.

Først etter at vekter-kollegaen fikk løsnet stripsingen og frigjort sin nå ransdømte kollega, ble alarmen utløst. Denne lå inne i vekterbilen, noe som var brudd på rutinene.

Det er på det rene at dropsafen i bilen ikke fungerte. Det er bekreftet fra Nokas at den hadde vært defekt siden 1. september. Ranet skjedde 10. oktober. I tillegg til disse to sikkerhetsbruddene, er det samtidig ingen tvil om at pengene ble lagt i skap og ikke i kofferter. Det var den domfelte av de to vekterne som hadde ansvaret for sikring av penger inne i bilen.

Mens vekteren er dømt til fengsel i tre år og seks måneder, er treningskameraten, som er ettbarnsfar, dømt til fengsel i tre år og tre måneder. Svensken, som har to barn, er dømt til fengsel i tre år - og får også ransbilen inndratt, mens fjerdemann er dømt til fengsel i fire år og seks måneder. For sistnevnte er det vektlagt i skjerpende retning at han mellom 2003 og 2011 ble domfelt sju ganger for vold, fire av dem for grov vold. Han kom heller aldri med noen uforbeholden tilståelse, og har forsøkt å skyve skyld over på den uskyldige vekteren. Tilståelsen hans kom først etter at de øvrige bevis i saken ble fremlagt. Femtemann er dømt til fengsel i fem år og to måneder. Han, som er trebarnsfar, stiller seg helt uforstående til tiltalten.

Svensken meldte seg til norsk politi mens han satt fengslet i en annen sak i Sverige. Retten har grunn til å tro at han gjorde dette for å unngå at samboeren skulle bli knyttet til ranet. Det var henne ransbilen sto registrert på.

Fire av de domfelte, deriblant vekteren, er solidarisk ansvarlig for å tilbakebetale den delen av ransutbyttet som ikke er kommet til rette, 6 736 334 kroner, til Nokas.

Femtemann må betale 300 000 kroner. Det tilsvarer hans andel av ransutbyttet med fradrag av gjenfunnet beløp.

Alle fem må betale 65 000 kroner i oppreisning til vekter-kollegaen, samt erstatning for tap i forbindelse med varetektsfengsling på 8 796 kroner.

Powered by Labrador CMS