IMG_2163
IMG_2163

Tester DNA-merking i boligområde

Grovt tyveri fra villa har økt betydelig de to siste årene. Nå håper norsk politi å kunne bremse utviklingen ved å kopiere svenskenes suksesshistorie; «märk-DNA».

Publisert

Forsker Elina Martinez Olsson, kriminolog Peter Lindström og politimannen Turkay Demir kan ifølge prosjektleder Ulf Malmqvist i Stockholm-politiet skrive under på at deres MärkDNA er blitt suksess. (Foto: Even Rise)

Svensk politi har de siste årene kjørt et prosjekt med DNA-merking i belastede boligområder i tre ulike kommuner rundt Stockholm. Et forskningsmiljø fra Malmö högskola jobber tett med oppfølgingen, og slår fast at antall anmeldte boliginnbrudd er redusert med stor tydelighet blant husholdningene som aktivt deltok i form av å merke sine verdigjenstander i forsøksprosjektet märk-DNA.

– Men selv om vi i dag ser en reduksjon av boliginnbrudd i forsøksområdene, betyr ikke det at vi med sikkerhet kan forklare dette med bruken av märk-DNA. Studiet må følges opp for å oppnå nok vitenskapelig kvalitet til å kunne slå det fast, sier forsker Elina Martinez Olsson.

Dette forklarer hun blant annet med at antall boliginnbrudd også er redusert i områder uten DNA-merking.

– Jeg er strålende fornøyd med resultatene märk-DNA gir. Endelig har vi fått en moderne metode for å kunne merke gods uten at det synes. Nå er det for politiet mulig å spore godset hvor som helst i verden, og forutsetningen for å kunne komme heler-leddet til livs er større enn noen gang, sier kriminalkommissarie Kent Rosengren i Stockholms-politiet til Aktuell Sikkerhet.

Også prosjektleder Ulf Malmqvist hos politiet i Stockholm gleder seg over hva som märk-DNA er blitt for privatpersoner, men også for det offentlige og det private næringsliv. Han poengterer at blant annet en rekke svenske kirker har tatt i bruk DNA-merking med stort hell. En menighet som var frastjålet betydelige verdier, kunne gledelig konstatere at alt tyvegodset kom til rette. Politiet sier at det ene og alene kan forklares med merkingen.

– Også bygg- og anleggsbransjen har fått blikket opp for dette utstyret. Både de, og politiet, ser et stort potensial, legger han til.

Ifølge politiinspektør Odd Skei Kostveit, som leder Grenseløs i Norge, ble vinningskriminaliteten redusert med 85 prosent i forsøksområdene i Stockholm.

De gode resultatene fra nabolandet gjør at det er bestemt gjennomført et prøveprosjekt også her i Norge. Startskuddet går denne uka med utlevering av gratis merkesett til 280 boligeiere i Hasleåsen i Sandefjord. Også innfartsårene til boligområdet blir tydelig skiltet med informasjon om verdigjenstand-merkingen. Politiets patruljebiler utstyres dessuten med spesiallamper som kan brukes til å finne merkingen, og dermed gjøre det mulig å videreformidle identiteten til operasjonssentralen som har tilgang til å søke i dataregistrene.

Odd Skei Kostveit, leder Grenseløs. (Foto: Even Rise)

Merkesettene som beboerne får inneholder ifølge Grenseløs-lederen flytende mikromerking i form av en væske med unike mikroprikker og en unik syntetisk DNA. Det er også mulig å merke gjenstandene med små oblater. Dører og vinduer i huset merkes med klistremerker.

Gjenstandene registreres deretter i en global database. Politiet har som nevnt utstyr til å søke etter merkingen på gjenstander som kan være stjålet, og videre tilgang til registeret for å finne rette eier. Det er nesten bare fantasien som setter en stopper for hva som kan merkes.

Selv om pilotprosjektet i Norge kun omfatter boligområder, håper Næringslivets Sikkerhetsråd å få testet ut systemet hos utsatte næringsvirksomheter som bygg- og anlegg.

– Vi følger pilotprosjektet med stor interesse da dette kan være et godt kriminalitetsforebyggende tiltak også for næringslivet, sier seniorrådgiver Thomas Haneborg.

NSR støtter derfor prosjektet på lik linje med Finans Norge, Tryg og Safe4. Sistnevnte har det norske agenturet for merkesettene som brukes.

– I Sverige vekslet vi mellom tre ulike leverandører i prøveprosjektet, men det finnes mange på markedet og alle gir mulighet for søk når det er mistanke om at gjenstander med DNA-merking er stjålet, sier Kent Rosengren.

Politimannen Turkay Demir viser hvordan man leser av DNA-merkingen. (Foto: Even Rise)

– Flytende mikromerking er i bruk i 46 land, og har vært i bruk i Storbritannia siden 2005, sier Skei Kostveit.

Politiet i Asker og Bærum, Nordre og Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark er med i prosjektet.

– Å forebygge er viktigere enn å oppklare kriminalitet. Derfor ønsker vi å teste denne nye metoden. Dette er noe som vil forenkle politiets etterforskningsarbeid, sier Odd Skei Kostveit.

Powered by Labrador CMS