Ingen bussran uten kontanter, men truslene er der fremdeles
Mindre kontanthåndtering på bussene er et mål for mange svenske trafikkselskaper. Ranerne forsvinner riktignok når kontantene er borte, men ikke de truende og voldsomme passasjerene.
Storstockholms lokaltrafik, SL, er det eneste busselskapet som hittil har sluttet med all kontanthåndtering på sine busser. Statistikk fra SL, som det svenske nettstedet Arbetsmiljöupplysningen har fått i hende, viser at bussran mer eller mindre er en saga blott, men at truslene og voldshandlingene mot sjåførene fremdeles er der. - Det har til og med vært en liten økning når det gjelder trusler og bråk. I det øyeblikket vi gikk bort fra kontanthåndteringen, var det en topp, men etterpå har folk lært seg at det ikke går an å betale kontant, sier Jeanette Hegedüs, sikkerhetsansvarlig ved SLs sikkerhetsavdeling.
Episoder skyldes betalingsnekt
Betalingsnekt ligger bak de fleste hendelsene på bussene i Stockholm. Derfor utdannes sjåførene i konflikthåndtering for å takle slike situasjoner bedre. Jeanette Hegedüs tror at kravet om stopp i kontantbetalingen kom for raskt, først fra verneombudene og deretter i form av et forbud fra Arbetsmiljöverket i å håndtere penger på bussene i Stockholm. - Vi skal ikke ha penger på bussene, men selvsagt trengs det alternativer til dem. Det hadde vært en fordel å bruke mer tid på overgangen, nå gikk alt så fort, sier hun.
Busselskapene planlegger kontantstopp
Arbetsmiljöverket, som har satt søkelyset på bussførernes arbeidsmiljø i en kampanje i 2008, viser i en ny rapport at stort sett alle trafikkselskaper i Sverige forsøker å redusere kontanthåndteringen på bussene.På flere steder i landet planlegger det for kontantløs busstrafikk, blant annet i fylkene Västmanland og Kalmar. Arbetsmiljöverket krever at trafikkselskapene innfører kontantløs busstrafikk og har forbudt pengehåndtering i bussene i Uppsala fra 1. juli 2009. - Totalt sett har antallet anmeldelser gått ned, også dem som gjelder vold og trusler. Men det er for tidlig å si om det virkelig har blitt bedre, sier Ulf Strandberg, leder i Arbetsmiljöverkets prosjekt om vold og trusler i kollektivtrafikken.
Risikoen tas ikke på alvor
Samtidig viser Arbetsmiljöverkets rapport at langt fra alle selskapene tar risikoen for vold og trusler på alvor. Arbetsmiljöverket stilte spørsmål til 340 trafikkselskaper og fikk svar fra åtte av ti. Bare hvert tredje selskap har vurdert risikoen for vold og trusler.
- Det er veldig lite med tanke på at risikokildene er der. Alle trafikkselskaper burde foreta en risikovurdering. Dette krever vi i våre forskrifter at de skal gjøre, sier Ulf Strandberg.
Sykmelder seg på grunn av trusler
En fjerdedel av sykmeldingene blant bussansatte skriver seg fra vold og trusler om vold, ifølge Arbetsmiljöverket. Hver tiende ansatt har blitt utsatt for vold bare i løpet av det siste året. SLs statistikk over uønskede hendelser, og det at rapporterte skader går ned, tyder likevel på at den reduserte kontanthåndteringen har hatt en viss effekt.Arbetsmiljöverkets kampanje mot vold og trusler i kollektivtrafikken fortsetter fram til 2009.- Vi planlegger inspeksjoner i løpet av året, på steder der vi tror risikoen er til stede. Så vil vi følge opp resultatet neste år, forteller Ulf Strandberg.(Arbetsmiljöupplysningen.se)
"
