Nøkler koster tid og penger

Sommerfryd selger elektronisk tilgang av alle slag for Iloq. Dermed er det ikke så overraskende at han snakker varmt for digitale låseløsninger. Men gamle sikkerhetssystemer og tradisjonell tilgangsstyring betyr ikke bare høyere risiko – de er også mindre effektive og dyrere, mener han.

Tidstyv

– Manuell håndtering av nøkler og kort er en sikkerhetsrisiko fordi nøkler ikke blir returnert og fordi du ikke har kontroll. Dessuten er det en tidstyv, sier Sommerfryd.

Han har regnet på hva det koster, med hjembyen Oslo som eksempel. Når en nøkkel eller et kort skal hentes i Oslo øst og leveres til Oslo vest eller omvendt, koster det 2.500 kroner, ifølge Thomas Sommerfryd.

Da har han regnet inn timeprisen til en håndverker, statens satser for kjøring og bompenger.

Flere regner på utgifter

Hvis du må sende ut folk på nøkkelhenting eller nøkkellevering stadig vekk, så går det med mange tusen kroner som kunne blitt investert i digitale låser, mener han.

– Det er ingen som har sittet og regnet på dette. Men nå ser jeg at flere og flere begynner å gjøre det, sier Sommerfryd.

Dessuten: Nøkkelhenting går ut over miljøet. Også selv om nøkkelhenterne kjører elbil, skaper det mer trafikk og lengre køer på veien, ifølge Iloq-selgeren.

Lett å kopiere

Likevel er det sikkerheten han helst snakker om:

– Utdaterte kortsystemer er en risiko. Det er veldig mange adgangssystemer der ute som er av gammel type og kanskje ikke har gode krypterte kort. Da er det veldig enkelt å kopiere kortene, sier han.

Da han snakket om utdaterte sikkerhetssystemer på «Løsninger for offentlig sektor»-messen på Lillestrøm, kunne han også vise frem annonsen for en RFID-kopimaskin til under 300 kroner på den kinesiske netthandelssiden Aliexpress.

Dessuten er det en del adgangssystemer som har dårlig kryptering på selve kommunikasjonen.

– Vi har spurt leverandører av adgangskontroll på messen hva slags kryptering de har, og de vet ikke, sier Sommerfryd.

Mekaniske problemer

Han peker også på hva som skjer når de digitale nøklene ikke virker.

– Kortsystemene er avhengige av strøm og gjerne beredskapsstrøm. De fleste har en mekanisk lås som backup. Hvem kan komme inn via den? Noen investerer masse penger i adgangskontroll, og så glemmer de det sikkerhetshullet, sier han.

Nøklene er gjerne beskyttet slik at det ikke er lov å kopiere dem. Men det er mulig å få det til, for eksempel med en skanner og en 3D-skriver.

Sommerfryd minner om gamle saker som for eksempel den gangen en hel kommune måtte bytte nøkler fordi et nøkkelknippe ble stjålet. Det er på tide at de som ikke allerede har gjort det, planlegger å bytte ut mekaniske låssystemer, mener han.

Det samme gjelder nøkkelbokser som kan åpnes mekanisk med en kode: Det ligger oppskrifter på Youtube som viser hvordan du åpner dem, og mange låser er blitt så slitte at du kan kjenne eller høre det når du treffer riktig kode.

Mye til offentlig sektor

Thomas Sommerfryd anbefaler gjerne en elektronisk, batteriløs lås, en automatisert nøkkelautomat eller en mobilnøkkel. Batteriløse smartlåser som kan låses opp med mobilen, er laget for å virke selv om du ikke har dekning på telefonen. Teknologien, NFC, er den samme som betalingsløsningene i telefonen bruker.

– Vi leverer veldig mye innenfor offentlig sektor: Hjemmetjeneste, vann og avløp, teknisk drift og bymiljøetater. Men også inn mot arrangementer, entreprenører – alle ting hvor nøkkellogistikk og nøkkellåsing er dårlige løsninger, sier han.

Du slipper tette nøkkelhull, som kan være et problem med mekaniske låser, og du kan følge med i sanntid når noen låser seg inn.

Noen trenger nøkkel

Det er likevel ikke slik at telefonen er det eneste saliggjørende:

– Til borettslag leverer vi fortsatt veldig mye nøkkelbasert. Også på sykehus og andre steder hvor du skal fort inn og fort ut av dører hele tiden. Da kan det være mer praktisk med den digitale nøkkelen, sier han.

– Når en kunde vil ha mobilbasert låsesystem, stiller vi gjerne kontrollspørsmålet: Hvem er brukerne? Er det et borettslag med snittalder på 70 og mange Doro-telefoner, er det kanskje ikke løsningen, konstaterer Thomas Sommerfryd.