Ny Byggteknisk forskrift

De første minuttene - før brann­vesenet ankommer - er ofte avgjørende for utfallet av en bolig­brann.

Endringene gjøres blant annet på bak­grunn av utred­ninger gjort av SINTEF NBL.

I en veiledning fra Statens bygnings­tekniske etat sies det en av hoved­utfordringene er å møte den økende eldre­bølgen. På grunn av alders­utviklingen i befolkningen er det nødvendig at flere bor hjemme så lenge som mulig.

Alternativet er en omfattende utbygging av institusjoner, omsorgs­boliger mv., noe som er et langt dyrere alternativ for samfunnet, og også trolig et dårligere alternativ for dem det gjelder. Det vil for øvrig - som et ledd i å gjøre våre byggverk mer tilgjengelige og universelle - kreves heis i større omfang enn i dag. Dette krever at vi også følger opp mht. brannsikkerhet.

Les også: Det må tenkes nytt og atskillig mer for å få ned antall branndøde

Utfordring 1 - privatboliger

Det er i boliger personer omkommer i brann, og 80-90% dør i den branncellen der brannen startet.

Det har også vært en sterk økning i erstatnings­utbetalinger i årene 1995-2006.

Skadeutbetalingene er om lag dobbelt så store som i Sverige. I Norge har vi bl.a. større boareal, større andel eneboliger, flere boliger med kjeller og gode forsikrings­ordninger.

Branner som skyldes elektriske anlegg og elektrisk utstyr er dominerende og forårsaker ca. 40 % av bolig­brannene og 25 % av døds­brannene i Norge.

Utfordring 2 - sykehjem, omsorgsboliger et.c.

Brann- og vann­skader blir ofte minimale med sprinkler­anlegg. (Foto: Vekos AS)

Tiltak for å ivareta brann­sikkerheten i sykehjem, omsorgsboliger mv. har vært et tilbake­vendende tema i en årrekke. Vi har hatt en rekke branner i omsorgs­boliger mv. med tap av menneskeliv.

Personer med nedsatt funksjonsevne og omsorgsbehov tildeles bolig i vanlige boligbygninger som ikke er spesielt tilrettelagt og sikret mot brann.

Automatiske slokkeanlegg

En god løsning på disse utfordringene er å sette i gang tiltak som vil øke den tilgjengelige rømnings­tiden.

Dette betyr at flere bygg bør installere automatiske slokke­anlegg. Men anbefalingene i dagens veiledning til byggteknisk forskrift har ikke vært tilstrekkelig for å få til dette.

Les også: Brann i eldresenter ble slokket av vanntåke­anlegg

I den nye utgaven er kravet om automatisk slokke­anlegg utvidet til å skulle omfatte alle byggverk i risikoklasse 6. Dette er byggverk beregnet for et større antall sovende personer, personer med nedsatt funksjonsevne og i større eller mindre grad også permanent senge­liggende personer.

Veiledningen er dessuten utvidet, slik at boliger beregnet for personer med heldøgns pleie og omsorg, og boliger som er spesielt beregnet og tilrette­lagt for personer med nedsatt funksjonsevne (alders-/senior­boliger mv.), må plasseres i risiko­klasse 6.

Boliger i risikoklasse 4 kan prosjekteres under forutsetning av at personer kan bringe seg selv i sikkerhet. Det aksepteres likevel fortsatt at personer blir eldre og dårlige til beins uten av dette påvirker risiko­klassen. Krav om automatisk slokke­anlegg skal ivareta den økte risikoen som følger av en aldrende befolkning.

Når det prosjekteres boliger spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne er det derimot brudd på forutsetningen for risikoklasse 4.

Brennaktuelle paragrafer

De mest aktuelle paragrafene i byggteknisk forskrift vil fra 1. juli lyde:

Paragraf 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider

2a) Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarm­anlegg.

2 b) I byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse, kan det brukes røykvarslere dersom rømnings­forholdene er særlig enkle og oversiktlige. Røyk­varslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteri­backup. I branncelle med behov for flere røy­kvarslere, skal varslerne være serie­koblet. I byggverk uten strømforsyning kan det benyttes batteridrevne røyk­varslere.

Paragraf 11-12

1a) Byggverk, eller del av byggverk, i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner.

1b) Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg.

1c) For midlertidige byggverk og for byggverk som ikke er tilknyttet offentlig eller tilsvarende privat vannforsyning, kan det gjøres unntak fra krav om automatisk brannslokke­anlegg.

1d) Der det er krav om automatisk brannslokke­anlegg kan det likevel benyttes andre tiltak som vil hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår.

Paragraf 11-13. Utgang fra branncelle

(1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømnings­veier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømnings­retninger som fører videre til uavhengige rømnings­veier eller sikre steder.

(2) Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei. For boenheter forutsettes at minst ett vindu eller balkong er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats, jf. § 11-17.

Se også byggteknisk forskrift hos Lovdata: http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20100326-0489.html#map0

Les mer om lovendringene hos Statens bygningstekniske etat http://www.be.no/

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev, som sendes ut en gang i uken! Abonnér på Aktuell Sikkerhet, og få seks utgaver i året!

Det er i boliger personer omkommer i brann, og 80-90% dør i den branncellen der brannen startet. Diagrammet viser statistikk for perioden 1995-2006. Antall boligbranner har ikke økt, men det har vært en sterk økning i erstatningsutbetalinger. Etter 2006 var det en fortsatt økning til 2008. Deretter har skadeutbetalingene gått noe ned. Skadeutbetalingene er om lag dobbelt så store som i Sverige. Årsaker til at vi har større skader enn Sverige er bl.a. at vi har større boareal, større andel eneboliger, flere boliger med kjeller og gode forsikringsordninger. Branner som skyldes elektriske anlegg og elektrisk utstyr er dominerende og forårsaker ca. 40 % av boligbrannene og 25 % av dødsbrannene i Norge.