Stortinget tar ferie - utbetaling til vekterne nærmere jul
Vekterne i Norsk Arbeidsmandsforbund må smøre seg med tålmodighet i påvente av lønnsøkningen fra årets oppgjør. Først mot slutten av oktober vil Stortinget vedta at konflikten kan løses ved tvungen lønnsnemnd. Deretter starter behandlingen i Rikslønnsnemnda.
Først fredag vil Arbeidsdepartementet fremme proposisjonen om tvungen lønnsnemnd i statsråd. Dette er ifølge Svein Karlsen, rådgiver i stortingssekretariatet, et par dager for seint til at de folkevalgte rekker å behandle saken før ferien.
– Departementet er for seint ute til å få behandlet saken i Stortinget på denne siden av ferien. Jeg vil anta at denne saken kan ferdigbehandlet tidsnok til at kongen underskriver den den 19. oktober, sier Karlsen.
Etter at Stortinget har sagt sitt og kongen har skrevet under, vil Rikslønnsnemnda overta.
Det første de gjør, er å be Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service sende inn hvert sitt prosesskriv. Vanlig frist i den sammenheng, er to til tre uker. Deretter skal partene gis tid til å kommentere hverandres prosesskriv.
Dersom normale tidsfrister benyttes, vil med andre ord ikke leder Stein Husby og Rikslønnsnemnda starte muntlige forhandlinger med partene før siste halvdel av november.
Forbundsleder og forhandlingsleder Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund er skuffet over at vekterne må vente så lenge.
– Det burde gått an å løse dette uten at vi må gå til langt utpå høsten før tvungen lønnsnemnd avsluttes i Rikslønnsnemnda. Vekterne er en lavtlønnsgruppe som sårt trenger disse pengene. Men så lenge vi er avhengige av at Stortinget skal vedta tvungen lønnsnemnd først, er det lite vi kan gjøre så lenge våre folkevalgte tar seg så lang ferie som de gjør. Det er også skuffende at Arbeidsdepartementet ikke klarte å sende fra seg proposisjonen slik at den videre behandlingen hadde kommet i gang. Nå blir det stillstand på grunn av Stortingets ferie, sier Hagensen.
Det var sist fredag, en uke etter at vekterstreiken startet, at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm grep inn i konflikten. Da innkalte hun Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service for å orientere om at regjeringen ville foreslå for Stortinget at uenigheten må løses ved tvungen lønnsnemnd.
Vekterne som er organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund vil uansett få etterbetalt det såkalte januaroppgjøret på tre kroner og femti øre uavhengig av at konflikten nå ender med tvungen lønnsnemnd. Dette er noe det ble enighet om etter streiken i 2010, gjennom en treårig opptrappingsplan for at vekterne skal tilnærme seg industrilønn. Utbetalingen av dette skal ifølge avtalen utbetales 1. april.
Når det gjelder virkningspunktet for etterbetaling av det øvrige utbyttet etter årets lønnsoppgjør, risikerer Arbeidsmands-vekterne i verste fall at dette først blir fra det tidspunktet Rikslønnsnemnda har satt punktum i saken. Men som hovedregel brukes tidspunktet for endt streik som virkningspunkt. Dette er det Rikslønnsnemnda som til slutt bestemmer.
Aktuell Sikkerhet har vært i kontakt med Stein Husby som leder Rikslønnsnemnda. Han sier at Rikslønnsnemnda avventer Stortingets proposisjon før de foretar seg noe som helst, og at han ikke vil spekulere i når lønnsnemndsbehandlingen kan forventes å være ferdig.
Meklingen om vekteroverenskomsten mellom Parat og NHO Service førte til løsning på overtid. Derfor ble den varslede streiken fra deres side aldri realisert. Dermed er Parat-medlemmene sikret etterbetaling fra det opprinnelige virkningspunktet for lønnsoppgjøret som var 1. april.
