Antall buss-ran halvert: - Kontantløse busser vil være ulovlig

Tallene som Yrkestrafikkforbundet har registrert, tyder på at antallet bussran er halvert de siste fire årene. (Foto: Even Rise)

– Det er en juridisk rett å kunne betale med kontanter. Derfor kreves en lovendring dersom bussjåførene skal få det som de vil, sier administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service.

Mandagens økse-ran mot en bussjåfør i Kristiansund har nok en gang blåst liv i debatten om kontantfrie busser. Diskusjonen gjentar seg hver gang en bussjåfør utsettes for ran i Norge.

Og kravet fra Yrkestrafikkforbundets leder Svein Furøy, som støttes av Transportøkonomisk institutt, er klokkeklart:

– Kontantene må fjernes fra bussene. Pengene må helt vekk. Det kan ikke lenger være slik at sjåførene skal pålegges salg av billetter. Farene som er forbundet med sjåførenes håndtering av kontanter er for høy. Det er skuffende at vi snart skriver 2014 uten at vi har kontantfrie busser i Norge. Målsetningen for en gruppe nedsatt av Arbeidsdepartementet for et par år siden, var nettopp at løsninger for mobil billettering skulle tas i bruk i 2013, sier Furøy.

Han mener busselskapene er i sin fulle rett til å innføre alternative betalingsløsninger, i alle fall på busser som trafikkerer byene. Ute på landsbygda ser han at det praktisk sett kan bli utfordrende.

– Det er i byene at ran er det største problemet. Finanslovens paragraf 38 annet ledd sier at betalingsmottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåte, såfremt dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. Og i tredje ledd går det frem at forbrukeren alltid har rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler, altså kontanter, hos betalingsmottakeren. Vi mener loven dekker opp for at busselskapene kan bruke for eksempel kiosker, telefonløsninger eller automater i nærheten av påstigningsstedet som sine betalingsmottakere, sier Furøy.

NHO Service på sin side tolker loven dit hen at busselskapene ikke kan avvikle kontantbetaling om bord på bussene uten at det skapes ulempe for den reisende.

– Ulempen går ut på at man har rett til å betale med kontanter, og at det blir urimelig å måtte dra til busselskapets hovedkontor for å kjøpe billett hver gang man skal reise med buss. Vi mener også at det vanskelig lar seg gjøre for et busselskap å bygge opp et så tettvevd nettverk av kommisjonærer og kontantautomater for billettkjøp langs en bussrute, at det kan forsvare å avvikle dagens kontantbetalings-mulighet om bord, sier Petter Furulund.

Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service. (Foto: Even Rise)

– Selv om busselskapet Ruter i Oslo har et nettverk av kommisjonærer og noen spredte billettautomater, så er det godt over 50 prosent av busstoppene som ikke har verken automat eller kommisjonær i nærheten. Så selv i de store byene vil kontantløse busser medføre en ulempe for forbruker, legger han til.

– Hvorfor går ikke YTF inn for å installere selvbetjente automatiske betalingsautomater inne i bussene, slik at de reisende kan bruke kontanter uten at sjåføren i det hele tatt har befatning med pengene?

– Vi har vært i kontakt med leverandøren av en slik type automat som brukes i butikker. Svaret vi har fått er at en slik kontantautomat for billettsalg vil være for plasskrevende i en buss, sier Furøy.

Konserndirektør Peter Wesenberg i Nokas Cash Handling hevder at Yrkestrafikkforbundet tar feil.

Her er en av automatene som brukes på bybussene i Aarhus. (Foto: Midttrafik)

– Det finnes lukkede kontanthåndteringssystemer som kan tilpasses en billettautomat, og som ikke tar nevneverdig plass inne i en buss. Et slikt system forenkler selve billettsalget fordi sjåføren ikke behøver å være involvert. Samtidig er alle motiv for å rane sjåføren fjernet. Systemene er like sikre som både minibanker og de lukkede kontanthåndteringssystemene som brukes i butikker, sier Wesenberg.

Busselskapet Midttrafik i Aarhus i Danmark har i flere år brukt selvbetjente og lukkede kontanthåndteringsautomater til billettsalg på sine bybusser. Der kan kundene kjøpe billett om bord både med kontanter og kort. De siste tre årene er ingen av sjåførene på disse bussene forsøkt ranet. Det har heller aldri skjedd at noen har stjålet penger fra billettautomatene.

– Slike automater vil, uten å bryte prinsippet om retten til kontantbetaling av billetter, oppfylle målet til Yrkestrafikkforbundet om å dempe faren for ran. De er dessuten kostnadseffektive i drift, robuste og ranssikre. Det er helt feil å gå for kontantløse busser når det fines gode handlingsalternativer, sier Petter Furulund.

Yrkestrafikkforbundet har ingen offisielle tall på hvor mange bussjåfører som ranes årlig. Men ut fra tall Svein Furøy har klart å finne frem til Aktuell Sikkerhet, har det vært en betydelig nedgang de siste årene. Fra å være 14 ran i 2010, var det frem til 11. desember i år seks registrerte ran i 2013. Fortsetter utviklingen er antall bussran mer enn halvert de siste fire årene.

– I 2010 skjedde de fleste av buss-ranene i Kristiansand og i Tromsø. Vi opplevde en betydelig nedgang da det ble gjort tiltak for å redusere kontantstrømmen i disse områdene, samt da politiet klarte å ta ungdomsgjengene som sto bak flere av ranene, sier Furøy.

Peter Wesenberg, konserndirektør Nokas. (Foto: Even Rise)

– Ran av bussjåfører er ikke noe stort problem. Vi ser at andre bransjer, som er mer utsatt for ran enn kollektivselskapene, ivaretar kundenes rett til å betale med kontanter gjennom ulike sikkerhetsløsninger. Derfor blir det for meg en logisk brist når busselskapene vil innskrenke passasjerenes mulighet til å betale kontant. Det mener jeg er et lite kundeorientert valg, sier Peter Wesenberg i Nokas.

– Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå og Vegdirektoratet, som Dagsavisen har publisert, var det 5357 busser i Norge i 2011. Dersom hver av disse i gjennomsnitt kjører en tur hver dag og vi opererer med YTF sine seks ran i år, er sannsynligheten for å bli utsatt for ran 0,0003 prosent, sier kommunikasjonssjef Bjørn Ove Fjellandsbø i NHO Service.