Sjefen dømt: Sikkerhetsselskap slurvet med skatten

Som daglig leder og eier av sikkerhetsselskapet unnlot mannen å gjennomføre og separere forskuddstrekk i de ansattes lønnsutbetalinger fra starten på 2011 til og med første halvår i 2014.

Ifølge dommen skulle forskuddstrekket ha vært gjennomført og separert med 3.256.589 kroner.

– Det er straffeskjerpende at den forsettlige unnlatelsen pågikk over lang tid og at den omfatter et betydelig beløp, heter det i dommen fra tingretten.

Sikkerhetsselskapet som mannen drev leverte ordensvakter til utelivsbransjen, og meldte oppbud i fjor vår.

Selskapet hadde ifølge dommen tre fulltidsansatte ved konkurstidspunktet. I tillegg eksisterte det en arbeidsstokk på 30 til 40 personer som ble innkalt og brukt ved behov.

– Selskapet fikk likviditetsproblemer i 2010 som følge av at flere store kunder ikke betalte i tide. Det var av den grunn ikke nok penger til å betale både skattetrekk og full nettolønn. Derfor valgte domfelte å betale full nettolønn til de ansatte, og utførte skattetrekket først på senere tidspunkter etter hvert som det kom inn penger. Skattetrekket, som ble betalt via bedriftskontoen, ble derfor ikke gjort opp ved forfall, slår tingretten fast.

Det påpekes også at selskapets likviditetssituasjon tilsa at de ansatte ikke skulle ha fått ut full nettolønn, men at lønnsutbetalingen skulle vært redusert forholdsmessig slik at det også var midler til det prosentvise forskuddstrekket.

– Skattetrekket er betalt, men trekket ble ikke gjennomført i tide fordi selskapet manglet penger. Hans villfarelse om regelverket er ikke unnskyldelig, og kan ikke frita ham for straff. Retten mener det virker skjerpede på straffen at unnlatelsen har pågått over lang tid og at beløpet er betydelig. Men at saken er blitt gammel uten at domfelte kan lastes for det, taler for en mildere straff enn betinget fengsel og bot. I utmålingen av boten er det blant annet lagt vekt på at mannen har en formue på 800.000 kroner.

Ifølge dommen ble mannen anmeldt i mai i 2014, omtrent akkurat ett år før konkursen. Kort tid etter anmeldelsen henla politiet saken på grunn av manglende kapasitet, men den ble gjenopptatt etter klage fra kemneren.

– Deretter lå saken ubehandlet i lang tid, før det ble tatt ut tiltale i januar i år. Tiltalte erkjente de faktiske forholdene i første avhør, men nektet straffeskyld, heter det i dommen – hvor tingretten ikke legger skjul på at en bedre håndtering av politiet kunne resultert i en langt tidligere pådømmelse. Aktor, politiadvokat Eivind Kluge, påsto 15 dagers betinget fengsel med en prøvetid på to år, samt 3.000 kroner i saksomkostninger.

– De formildende omstendighetene er så tungtveiende at retten mener straffen bør være en bot. Tiltalte har økonomisk evne til å betale en høy bot selv om han for tiden er uten arbeid. Straffen settes etter dette til en bot på 20.000 kroner, subsidiært fengsel i 40 dager dersom boten ikke betales, slås det fast i den enstemmige dommen som mannen fikk seg forkynt i formiddag.

Advokatfullmektig Karina Lilleås Larsen hos Kvale Advokatfirmaet DA, sier det ikke er mulig å anslå når bobehandlingen etter konkursen blir ferdig. I innberetningen til byfogdembetet som ble signert et par uker etter konkursåpningen, går det frem at selskapet hadde 16 løpende kontrakter med kunder og cirka 35 ansatte da virksomheten tok slutt. Som Aktuell Sikkerhet tidligere har skrevet, ble mange av disse kundene ivaretatt av en konkurrerende virksomhet allerede samme kveld som konkursen var et faktum. Politiet har bekreftet at det var representanter fra konkursselskapet som organiserte arbeidet med å hente inn nødvendige polititillatelser slik at det andre selskapet kunne tre inn i kontraktene.

Bostyrer, advokat Thomas Piro, var ukjent med dette da Aktuell Sikkerhet konfronterte ham med situasjonen påfølgende uke. Han uttalte samtidig at han var uvitende om at konkursselskapets nettsider var blitt viderekoblet til det andre vaktselskapet svært kort tid etter konkursåpningen.